Hallo verden, lenge siden sist!

Tiden flyr! Jeg har ikke vært på bloggen siden 2014, så da var det kanskje på tide med en oppdatering. Livet leves fortsatt mye fra dag til dag men jeg har bare godt nytt til dere som kanskje  ikke følger med via Facebook. Ravn har gradvis blitt mye bedre og fra januar forsto vi at han blir helt frisk! Hurra og hurra! Nå er det april og dialysekateteret og CVKen skal ut neste uke og det vil si ingen dialyse og sjeldnere blodprøver. 2015 har vært intenst allerede,  bedre helse gir andre utfordringer og vi jobber alle med å tilpasse oss en mer normal hverdag.  

Jeg kjenner at jeg brenner litt for å være ærlig på tiden etterpå, etter 3 år med sykdom er vi plutselig et helt annet sted. Dette er ikke bare meg personlig men noe å tenke på om du er selv er pårørende  eller om du kjenner noen som er pårørende.  Livet etterpå, veien videre er sikkert ulik for oss alle, men det er nå ihverfall jeg trenger støtte og hjelp. Jeg tror ikke det bare er meg. Tommheten etterpå, stillheten etter stormen. Nyorientering. Hvem er jeg nå? Hvor går min vei videre når jeg ikke trengs så mye på sykehus eller hjemme? Det er som å tråkke ut tom luft. Jeg har ingen følelse eller fornemmelse om hvordan mitt liv er, veien videre for meg selv. Psykisk og mentalt er jeg et helt annet sted og jeg er både sterkere og mer fleksibel  enn noen gang, men også mer sårbar og usikker på min egen vei i livet. Kanskje det høres utrolig egoistisk ut, og jeg burde kanskje bare late som at alt var bra? For jeg er uendelig, vanvittig takknemlig for at Ravn er frisk og at hverdagen er så og si tilbake,  men jeg trenger åpenbart tid til å omstille meg, venne meg til en ny situasjon og kjenne hvor jeg er i alt. Er det noen som skjønner hva jeg mener? Jeg vil anta at jeg ikke er den enste som har kjent på dem tøffe tiden etterpå. Del gjerne, send meg gjerne mail, jeg merker at jeg trenger hjelp, tips, erfaringer og råd fra deg som er der og har erfart. 

Jeg vet at alt går seg til, at normalitet og hverdag kommer gradvis. Men jeg tror ærlighet rundt slike prosesser er viktig. Kanskje ikke alle trenger å gå disse rundene alene, kanskje det går an å møtes i noe,,i veien videre, etter krisen. 

Fra 1. Mai er jeg tilbake i 30%jobb, det er en start,  et lite skritt videre mot en hverdag. Det er vår, lys og god helse. For en reise det har vært og så mye jeg har lært om meg selv. Nå er det nye begynnelser og nye gleder, sorger, utfordringer og erfaringer. .

 




 

året som gikk og litt til

    

 

Det er utrolig mye som skjer på ett år og  en god del har blitt dokumentert under kategorien God helse og pilates. Det første bildet her er tatt ca et halvt år før jeg begynner å trene. Jeg hadde alt gått ned 10 kg bare ved å jobbe i bakeriet på Meny. Tunge løft og en travel hverdag, samt kutte ned på brød gjorde sitt. Kostholdet har generelt vært på plass i mange år og jeg var i ok form. Da sykdommen til Ravn gjorde at jeg ikke kunne jobbe, gikk det fortsatt greit ett års tid, men i slutten av januar 2014 bestemte jeg meg for å begynne og trene. Og nå, på slutten av året er jeg fortsatt kjempemotivert og vet at 2015 blir enda et år med trening, overskudd og god helse. I løpet av året har jeg max hatt tre dager samengende fri. Etter tre dager klør det i kroppen etter å være i gang og jeg har vært påtagelig frisk i året som har gått. Et år fylt av ekstreme utfordringer og sommer med transplantasjon kom og gikk, og jeg trente, svettet meg igjenom og har  blitt sterkere både fysisk og psykisk. 

Det handler egentlig ikke om å være god til noe eller så flink. Det handler om å gjøre det som er bra for meg, det som føles bra i kroppen og hodet. Mentalt overskudd, instant og med en gang. Livet er alt for tøft til å gjøre det tyngere, både mentalt og fysisk. Lett til sinns og lett i kroppen. 

I jula har jeg trent hver dag og det føles bra. I hverdagen kan jeg oppleve at jeg glemmer å spise og naturlig nok blir jeg sliten når jeg ikke får i meg nok næring. Jula har ikke det problemet, for å si det slik. Mer energi inn mer energi å brenne av. Ambisjonsnivået er egentlig veldig lavt. Jeg liker å føle meg bra. Punktum. Det vil si de gangene jeg tar meg fri og det føles bra, supert. Når jeg trener lite eller mye, er aktiv på andre måter og det føles bra, supeduper det også. 

Klart det er gøy å få muskler, kjenne at kroppen blir slank, sterk og formet. Klart det er gøy å se endringer i speilet, men det er ikke hovedintensjonen. Å føle mentalt overskudd er alfa og omega. Vekta gikk raskt enda mer ned men den har gått opp igjen, ikke like mye men nok til at det merkes. Men vet du, det er også greit. Jeg er sunn, har god helse og jeg føler meg bra. Jeg spiser sunt, koser meg uten dårlig samvitighet, koser meg med god mat, drikke og å være aktiv og i gang. Vekt er ikke viktig. Glede, overskudd og lyst på livet, det er viktig. Å se seg selv i speile og vite at jeg er bra nok, er viktig. At jeg er et godt og sunt forbilde for barna mine er viktig. Om jeg veier 50 eller 60 kg er ikke viktig, sånn egentlig. 

Takk for følge i 2014 og for omsorg og omtanke da vi var på sykehuset. Det har vært litt av et år. Jeg er evig opptimist og vet at 2015 blir et spennende og rikt år med mange viktige og gode erfaringer. 

 

 



 Siste skrytebildet, tatt 25. Nov :) 

skap ditt eget liv!

Litt lei av å høre det? Trigger ordene noe? Provoser de eller motiver de? Etter å lest aviser og å være på Facebook,  ser jeg jo at mange har det tøft, sliter og kjenner på at livet er ekstra tungt, særlig nå i jula, virker det som. 

Alle har det tøft, i større eller mindre grad. Alle opplever livskriser, alle har tøffe erfaringer fra barndom eller oppvekst. Livet er traumatisk, smertefylt og vondt. Livet er også fint, fylt av glede, latter og nytelse.  Det er også et faktum.  Og ja, jeg vet at vi alle har ulike forutsetninger og ressurser.  Noen av oss har hatt ekstremt tung start på livet. Så jeg skriver ikke dette i en overflatisk eller dømmende tone, men jeg tror og jeg erfarer at vi skape våre egne liv i mye større grad enn det vi er klar over. Noen ganger kommer det veldig tydelig frem og jeg har reflektert mye over det. 

Jeg er meg selv nærest og kan bare komme med eksempler fra eget liv. Da Ravn ble syk var et slikt tilfelle. En stor livskrise, masse gamle traumer fra barndommen og oppvekst med syk mor. Alle kriser har mye av den samme gangen. Sjokket. Alt kastes opp i luften, alt er utrygt,  vondt og vanskelig. Så roer det seg litt, vi prøver å områ oss, finne en måte å leve med den nye situasjonen.  Før eller siden blir det unormale,  normalt. Så, på et eller annet vis lever vi livene våre, med opp og nedturer. Og det er her jeg mener at vi selv kan skape et godt liv. 

- Lev her og nå. La bekymringer for fremtiden være. Minn deg selv på at du er her, ikke der. Noen ganger er en hel dag, lenge. Lev fra time til time. Ikke legg stein til byrden ved å tenke for langt frem. 

-Vær fleksibel.  Har du barn vet du at alt endres, kjapt og uforutsigbart. Livet er også slik. Vit at alt går seg til og roes. Vi lærer oss å leve med. Hadde vi ikke det, hadde menneskerasen dødd ut for lenge siden. Omstilling og fleksibilitet er viktigere enn styrke. 

- Vær takknemlig for det banale og det store. Om ikke annet er det varmt vann i dusjen, selv om livet er dritt, akkurat nå. Jeg puster, de jeg elsker lever selv om det er sykdom. Noen av de jeg elsker er døde, men jeg lever og overlevde, det også. Takknemlighet er som en muskel. Den trenes og øves daglig.  I starten kan det oppleves unaturlig og rart, etterhvert blir det normalen.

- Livet er aldri bare enten eller. Ofte når livet er på sitt tøffeste er også da vi erfarer at livet er på sitt vakreste. Folk er gode, en god klem, et smil, alt fjaset faller bort og livet erfares mer ærlig. Pausene er mer tydelig. 

- Fokus, ærlighet,  fleksibilitet og takknemlighet er nøkkelord for et godt liv, uansett hvordan livet er. 

 

Hva er din erfaring,  hva tenker du? Hadde vært spennende med innspill og refleksjoner.

 




24. desember

Det har vært lett i år. Å skrive om takknemlighet.  Er det ikke litt rart? Eller kanskje ikke. Å leve er en reise og min erfaring er at alt blir lettere når jeg er takknemlig.  

 



GOD JUL! 

23. desember

Barna har redigert. Godt samarbeid eller hva? :) 

22. desember

Jeg  begynner å få kontakt med venninner igjen. Kvinner. Ressurs,  kraft, kreativitet.  Glede. Realisme. Livet. Takk for at dere er der

 



Wild Woman Sisterhood 

21. desember Midtvinter

Eg helsar sola!

Stig opp frå myrkre,

stig opp i Dag.

(Wardruna) 

 




 

 

20. desember















Så mange tv-serier, så lite tid! Jeg ser ikke lenger på tv for å se på tv, men gode tv-serier, det ser jeg på :) I en ellers ganske kompleks verden hvor livet er mer enn nok, setter jeg enormt pris på å bli underholdt av gode, geniale spennende og mellommenskelige serier. Alle disse seriene har mye bra ved seg og jeg gleder meg til å følge de videre.  Noen ganger trenger jeg ikke å være takknemlig for høytsvevende ting og saker, noen ganger er det helt enkelt, helt banalt og vakkert. 

19. desember

De siste ukene har jeg sett,  klemt, pratet og drukket kaffe med  flere folk enn jeg har gjort på mange år. Takk, hver enkelt av dere. Det er ikke så lett å beskrive hvilke gave dere er, dere gjør hele forskjellen.  Takk. Jeg elsker dere! 




18. desember



Det er så mye å si og skrive, samtidig så lite. Følelsen en stor og enorm. Enkel og kompleks. Den letteste og vanskligste kjærligheten av de alle. Her og nå. Og til evig tid. Takk for at jeg får være mamma til dere. Jeg elsker dere. 

17. desember



Wow for en dag! Nøtteknekkeren var magisk. Plutselig, helt ut av det blå fikk vi gratisbilletter. Magi. Generøsitet. Gave. For oss er dette første gang. Operaen, dans, farger, gull, magi og drømmer. Ut å spise. Pizza. Kake. Wow, for en dag. Uendelig takknemlig. 

16. desember

Endelig har jeg mer tid med Kari. Det er så fylt av glede, latter og lettet. Og sårhet. Vi trenger tid. Mye tid. I dag ryddet vi, la sammen tøy. Hun elsker å være med, være nære. Kos og masse, masse nærhet. Lille jenta mi som begynner å bli så stor. 

15. desember

Jeg er takknemlig for at jeg er skikkelig tilbakelent i forhold til jul, gaver, vask, mat. Det ordner seg og det uten stress og mas. Jeg slapper av og puster ut. Årene i dagligvaren hvor julestresset tar uante høyder, har gjort meg imun, nesten litt anti. Men for all del, jul er koselig når roen senker seg, god mat og pause fra den normale hverdagen. 

 

foto N Kleppe 

12. -14. desember



Pause.. En nise dukket opp. Magisk. Pause. Natur. Søvn, sol og helgfri. 

11. desember



Noen dager er det lekende lett å være takknemlig. I dag kjenner jeg gleden som champagnebobler i blodet. Livet er fylt opp av bra folk, plutselig kommer det nye impulser, den gode samtalen, den gode mailen, klemmen, latteren. Jeg føler meg priviligert og utrolig takknemlig. Takk, fra hjertet. 

10. desember

Stormen traff i natt. Jeg lå våken. Vinden. Den rasende vinden.  Smellene, lydene. Ravn våknet med feber.  Sykdom,  verden er liten,  knapt nok ute av huset siden lørdag.  Men. Etter stormen. Da så det slik ut. Takknemlig for sol. 

 




9. desember

Jeg fant ut at det må være 13, ja 13!!år siden jeg har vært hos tannlegen.  Hvor ble tiden av?! Men altså,  til tross for mange år, null hull. Fikk sjekket visdomstennene og de må etterhvert ut nede, de kommer ikke skikkelig opp, men utover det var det bare en god tannpuss og fjerning av litt tannsten. Alt unnagjort under en halvtime. Takknemlig for sterke og sunne tenner :) 

 

 




 

 

8. desember

I dag har jeg trent blogilates med Ravn og det var skikkelig, skikkelig gøy. Han jublet og takket meg mange ganger og gav uttrykk for at det føltes gøy og godt i kroppen. Jeg ble så overrasket og kjenner en inderlig takknemlighet for gode vaner som er sunt og bra for hele familien.  Barn ser hva vi gjør og vi vet i dag at vaner går i arv.  For Ravn er det ekstra viktig med en sunn livsstil og vi har ansvaret som foreldre å støtte han i det. 

 




7. desember

Jeg hadde egentlig helt andre planer for helgen, møte folk og ut med Nikko. Men livet endres, hele tiden. I stedenfor har jeg vært lenge oppe i mitt eget selskap,  kjent hvor godt det er å være hjemme og finne ro. I dag er Kari syk, feber og kvalm. Kari er sjelden syk og det er litt uvant for oss alle. Nå ligger hun å sover, midt i stuen. Lyset er dempet, Ravn spiller.  

Jeg er takknemlig for tid. NAV har godkjent søknad om 100% pleiepenger ut mars. Jeg er takknemlig for at søknaden gikk raskt igjenom, godt å gå inn i juletiden med litt forutsigbare økonomiske rammer. Ravn er så bra han kan være for øyeblikket og vi har funnet en viss hverdgsrytme i det hele.

Hva er du takknemlig for i dag? 

 




6. desember

Jeg merker mer og mer at jeg tør å være ærlig, på alt. Nå er jeg ikke lenger så redd for å fortelle at jeg er sliten eller rastløs,  til og med ensom kan jeg innrømme at jeg føler meg noen ganger. Det er noe utrolig befriende med å bare være ærlig på hva som er, godta det og anerkjenne det. For meg er det et aktivt valg når jeg deler ærlig og rett frem. Å stå opp for seg selv, si i fra når jeg trenger hjelp fra omverden. Folk stort sett er jo ikke tankelesere,  så om jeg trenger noe, må jeg si i fra.. Enkelt og vanskelig som det. 

Jeg er takknemlig for livet, akkurat slik det er her og nå. Barna har besøk,  Nikko er borte og solen har vært strålende.  Overskudd, glede og liv til de jeg elsker,  inkludert meg selv



 

5. desember

 

Musikk har vært en kjempeviktig del av livet mitt. Livsnødvendig da mamma døde. Pulsen og selve kraften som gjorde en utholdelig tid mer levelig. Årene har gått og musikk har lenge vært mer i bakgrunnen, barnemusikk og lite musikk. Men nå opplever jeg en ny fase hvor mye god helse, glede og melankoli som er i lyd. I dag er jeg takknemlig for god musikk. Det går mye i Beatles, Wardruna, Paal Flaata og Hedningarna. Hvilke musikk hører du på? 

4. desember

I dag er jeg ekstra takknemlig for kroppen min. Hver dag tjener den meg slik at jeg kan gjøre alt som trengs. Hver dag yter den sitt beste og sørger for at jeg kan leve livet mitt uten ubehag og smerter. God helse er ingen selvfølge.  Etterhvert som årene går er jeg veldig nøye på å takke kroppen min. Er ikke det i grunn rett og rimelig? Dessverre er det mange som tenker og snakker stygt om seg selv. Det er mange grunner og årsaker til det. Mitt ønske for denne dagen er at du er litt mer takknemlig for den du er. 

Jeg er også takknemlig for pilates som har endret livet mitt. Kroppen er sunn og sterk og jeg vet det er stadig flere som tar grep og gjør noe aktivt for helsa si. Tusen takk til dere.  Dere inspirer meg hver dag. 

 








3. desember



Ravn sitter med store øyne og retter seg opp for å høre enda bedre etter. Hva er dette underlige? Mysteriet lurer, rett under det helt vanlige. I dag er jeg takknemlig for gode forfattere, de som vekker oss, berører oss med ordene, bildene, stemningene. Det slår meg ofte hvor fattige verden hadde vært om disse menneskene ikke delte sin gave, sitt talent. Så tenker jeg, deler jeg min gave med verden? Gir jeg tilbake? Bloggen er mitt lille bidrag. Takk for at du leser og deler din gave, ditt talent med verden. 

2. desember

Sykehusdagene er fortsatt utmattende,  ikke hver gang og ikke alltid like mye. Men i dag er jeg sliten. Nakken verker og jeg er tung i kroppen. Men dette var jo en blogg om takknemlighet og ja, det er faktisk det nå også. I det jeg kjenner at mye kjennes tungt og tårene renner,  da oppstår den gode samtalen. Sårbart og uten filter kommer frykten ut, slitenheten og tårene.  Og vet du, det er helt greit. Godt faktisk.  Jeg er uendelig velsignet med gode mennesker i livet. I dag er jeg ekstra takknemlig for Nikko. Livet er mye, men du er alltid der for og med meg. Takk, fra hjertet. 

 

Hvem er takknemlig for i dag?

1. desember

Det er en god stund siden jeg blogget. Etter å ha skrevet hver dag om sykehus og sykdom, kjenner jeg meg klar for 24 dager med takknemlighet.  Adventstiden er ekstremt travel for de fleste,  men stadig flere av oss lengter etter mer ro og rom for refleksjon og tid til å puste, leve, være tilstede. 

I mangel av snø merkes mørketiden enda mer. På grå dager blir det aldri skikkelig dagslys men på klare dager er det fantastisk lys over Nesodden. Soloppgangen kommer stadig senere, intens og skarpt,  mørket som kommer sigende allerde i 16 tiden. Dypeste mørket.  Vinter.. Advent.

I dag er jeg takknemlig for lys og tid. Tid til å se og oppleve lyset. Tid til barna, tid til familie, tid til å være.

Hva er du takknemlig for? 

 




 

 

skrytebilde



I min livs form. Ja jeg er superstolt over å være i superform etter en sommer hvor alt har vært beintøft. Sterk, slank og sunn. En time daglig, verken mer eller mindre. Samt et kosthold med mye grønnsaker og fisk. 

Oppdatering, mer cellgift og tid hjemme

Vi er hjemme i tre dager før det er sykehuset igjen.  Det er lengste tiden hjemme siden 9.juni. Tid er rart. Så lenge og så kort. Jeg har levd i en boble og har lite eller ingen følelse eller knapt nok fornemmelse av det normale livet. Der ute. Det uten blodprøver, dialyse, leger og lange, rastløse netter på hotellrom. 

Etter 3 måneder med plasmautskifting,  hvor cellegift og "vasking" av plasmaen har stått sentralt, er det nå over til cellegift intravenøst en gang i uken. Vi må fortsatt inn to netter og langhelgen blir fortsatt det lengste vi er hjemme. Men det viktigste er faktisk at det går bedre! Slik jeg forstår legene er proteinlekasjen gått drastisk ned, fra 1200 til 300. Normalverdier er 30. Så det sier seg selv at det er litt igjen.  Å leve som transplantert er en ekstra utfordring i seg selv, med mye medisiner, redusert immunforsvar og noen restriksjoner på fysiske sportsgrener som blandt annet kampsport.  For Ravn, enn så lenge, er immunforsvaret enda lavere og dermed kan ikke normal hverdag forventes helt enda. 

Til tirsdag er det møte med sykehus og skole og jeg håper vi finner gode løsninger. Ravn trenger andre og flere voksne, samt barn til sosialisering og lek. Det slo meg så sterkt, at jeg bare ønsker det som er plikten vår, det som er vedtatt ved lov, at alle barn skal gå på skolen. Jeg har hatt min egen prosess i dette og er naturligvis sliten etter måneder og år med sykdom.  Stortsett har jeg det bra, holder hodet over vann men det tærer på. Jeg trenger også andre ting enn sykehus, hotel og Ravn. Jeg vet det kommer, før eller siden, og vet at det handler om å puste og  akseptere livet, meg selv, Ravn, de hjemme som savner oss, hverdagen som lar vente på seg. Alt synes frosset i en uendelig  tid og alt vi har er her og nå. Øyeblikket. Vi overlever fra øyeblikk til øyeblikk. Med brutte drømmer og brutt håp, på et vis gir en opp. Bare synker inn i det monotone unormale, kliniske hverdagen med nervene utenfor huden og hjerte i hånda, klump i halsen og den gode, myke klemmen, eller de latterlige morsome løpeturene. Jeg tar meg i å le høyt, bare fordi Ravn utfordrer meg. Løp da mamma! Han virker så frisk, så sterk og så sunn. Full fart, ofte hele dagen. 

Livet leves og vi har alt vårt, livet treffer alle, mykt, hardt, brutalt, godt. Det er litt av en reise og hvordan ting blir, vet jeg ikke. Men det er en tid for alt. Kanskje det snart er en tid for å leges? En tid for fest og for glede? En tid for overskudd og hverdag? Jeg kjenner at jeg aksepterer årstidene og tidene over livet. Takk for gode mennesker som tør å være nære, også nå. Dere gjør hele forskjellen.  Jeg er velsignet med venner som gir meg time outen, rommet til å bearbeide.  Slik at jeg kan komme tilbake til sykehus,  eller  hjem og  kjenne at det er nok kraft og balanse, livet er godt om jeg velger å se det og erfare det. 

 



 

Still going strong



Tiden flyr. Det er en månede siden sist skrytebilde.  Jeg trener hver dag og kjenner at jeg ser frem til litt mer plass. Hotellrommet er litt lite. Nå er hjemmereisedato satt og etter 9. Sep ser det ut som vi kan langsomt komme tilbake til en hverdag. Jeg blir hjemme på fulltid frem til nyttår, siden legene er veldig nøye på at infeksjonsfaren vil være høy en god stund til, samt at vi må belage oss på sykehusturer en til to dager i uken.  

Det er ikke noe poeng å tenke for langt frem, men være takknemlig for alt som fungerer. Jeg erfarer mye om dagen og er glad jeg har tid til treninge  og egentid. Det tar jammen meg litt tid å lande og være fleksibel nok til å henge med i livets stadige endringer, twist and turns. Jeg leser igjen James Redfield og denne gangen om den 11. innsikten. Bøkene er litt jalla, men jeg elsker intensjonen med bøkene og det er praktiske øvelser som kan erfares, direkte. Jeg merker at det fungerer og at det langsomt frigjør meg fra frykt. Bøkene anbefales og det gir håp for at verden virkelig kan bli et bedre sted. Jeg velger å ikke henge meg for mye opp i innpakkningen og heller være glad for at noe  evner å tydeliggjøre de gode intensjonene, konkret og lettfattelig. Mye falt på plass på innsiden etter jeg oppdaget de bøkene. 

Ja, hva mer? Jeg har egentlig mye på hjertet, men ikke alt kan skrives om her. Etter noen tøffe runder er jeg takknemlig for lysere dager hvor de gode opplevelsene står i kø. 

Oppdateringer

Hvordan går det egentlig?  Jeg har blogget veldig ærlig om min vei i det hele og kjenner at i dag er overskuddet mer tilbake. I går snakket jeg med legen til Ravn og fikk en veldig ærlig tilbakemelding på tingenes tilstand. Sykdommen er der og det er ikke lett å vite veien vidre.  Men det nye nyret tåler lekasjen bedre. Albumin, proteinene som lekker, har vært nede på 15 og 10 før transplantasjonen,  mens nå ligger det på normalt nivå, 38. Det er utrolig lovende og det gjør også at Ravns allmenntilstand er veldig,  veldig god. Kaliumnivået svinger litt, men er under kontroll. Blodtrykket er stadig i bedre balanse og væskebalansen er knallgod. Han kan drikke 2,5 liter!! Det er helt vilt og veldig godt i varmen. Han tisser og er superaktiv i varmen. 

Helgen sålangt har vært en fest. Ut på kvelden for å sykle, opp og ut på morgenen for å sykle og ut igjen på ettermiddagen.  Dagene er dirrende varme, så et par gode dusjer er godt. Jeg blir rørt over hvor godt Kari og Ravn leker sammen. Time etter time. Virkeligheten har endret seg enormt. Selvstendige,  glade barn med de obligatoriske kranglene. Helt herlig å se. Jeg merket også at overskuddet i å være sammem, er helt fantastisk.  Ofte kan det være heftig og slitsomt å være sammen i varmen på et lite sted som her.  Men nå kjenner jeg bare gleden, kraften og energien som skapes når vi er sammen, alle sammen. 

Så alt i alt er det utrolig mye å være takknemlig for. Ingen vet hva morgendagen gir, ikke vi heller. Jeg ser en gutt med skrubbsår etter å ha ramlet på sykkel, jeg hører jubelrop og søsken som er kreative og glade i leken. Jeg ser og takker for at det er så mye livskraft og god helse. Åpner opp for mer og lar fremtiden hvile. Life is good. Life. Blessed be. 

Ravn og jeg reiser tilbake til pasienthotellet i morgen og har gjerne besøk utover uken. 



 

 

Just be

Før sykehus og sommer hadde Nikko og jeg fast rutine på daglig pilatestrening men også daglig meditasjon.  Hver kveld gjorde vi unna kveldsstellet, skrudde av pcer, tv og satte oss ned i ro. Jeg har ikke lenger noen spesiell metode. Jeg sitter bare og kjenner på mitt eget selskap. Puster ofte ut og inn litt kraftig et par ganger og sitter bare. Uten dom, uten forventinger. Når tankekverna tar helt av, så går jeg tilbake til pusten. Eller lytter til lydene rundt meg. Er. Kjenner at dette er en prestasjonsfri sone. Inge krav om hvor lenge, eller oppnå noe mål. Bare jeg. Helt i ro. 

For meg har det vært medisin. Og utrolig nok har jeg helt glemt det i denne fasen av livet. Det er visst ganske vanlig.  Mange forteller om det samme. Men nå kom det til meg og jeg velger å være tro mot det. Hver dag. I ro. Uansett hvordan dagen er, vil jeg sette meg ned. Lukke øynene og trekke pusten dypt og bare være. Falle til ro og ikke dømme. Just be.

 

Just be

Les mer i arkivet » April 2015 » Desember 2014 » September 2014
Katrine

Katrine

34, Nesodden

Livet endres hele tiden, men takknemlighet, trening og livsglede er alltid med meg. Jeg tror på å ta ansvar for eget liv og lykke. Mamma, kollega, kone, venn og Katrine. Jeg har mye erfaring som pårørende og bloggen vil i perioder handle mye om det. Men trening og generelt refleksjoner over livet vil du også finne her.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits