12. desember

I dag er jeg supertakknemlig for en liten pause fra sprengkulda. Jeg selv trives overraskende god i det iskalde, tørre været, men jeg ser at mange andre synes det er strevsomt og de blir fort for kaldt for de minste.

Akkurat nå er det ganske mildt, solen skinner og en hel dag ligger foran.Det er godt å bare kunne varme opp stuen med levende lys og en halvlunkent panelovn.

Kanskje jeg får tatt meg en tur ut med de små i dag. Godt å være ute etter mye innetid i uken som gikk.

Det er også større ting på tenke på i dag. Igjen møter familien døden. Mammas bror døde i går kveld. Han etterlater seg en stor famile og jeg vet at mange er berørt. Jeg vet jo hva de skal igjenom, i hvertfall til en viss grad. Merker faktisk mer og mer at min egen sorg kommer tilbake. Det er visst ganske vanlig. Min egen sorg er bare et sting nå, et lite arr som har satt spor, men som svært sjeldent gjør vondt. Men sorgen har formet meg som menneske og gitt meg mange viktige erfaringer.

Jeg er takknemlig for livet og for livet som har vært levd. Hvil i fred onkle Fredrik

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Katrine

Katrine

34, Nesodden

Livet endres hele tiden, men takknemlighet, trening og livsglede er alltid med meg. Jeg tror på å ta ansvar for eget liv og lykke. Mamma, kollega, kone, venn og Katrine. Jeg har mye erfaring som pårørende og bloggen vil i perioder handle mye om det. Men trening og generelt refleksjoner over livet vil du også finne her.

Kategorier

Arkiv

hits