15.desember

Dagene går fort og i dag er jeg takknemlig for sola! Vinteren i år har vært kald, men med mye mer lys enn vanlig. Solen skinner inn av vinduet og viser seg en kort stund før skumringen kommer smygene. Det hvite og stivfrossne reflekter lyset og himmelen er blå som hele tiden forandre nyansje og dybde.

I dag begynner jeg sent på jobb og jeg koser meg når jeg ser på Karis lek. Det har skjedd mye siden jeg var hjemme i september. Barnas utvikling er fascinerende å følge med på. Jeg er uendelig takknemlig for at jeg har tid og mulighet til å legge merke til de ulike fasene av barnas utvikling.

Jeg forstår og merker jo at det er helt nødvendig for Ravn å være i barnehage nå, men noen ganger blir jeg litt vemodig. Det er andre voksne som er der når han leker, oppdager nye vennskap, slår seg, blir sliten osv.. Klart vi erfarer en god del hjemme også, men hele dagen er han borte. Det er rart, men jeg er veldig takknemlig for at han har det så godt i barnehagen nå. Han har fått to bestevenner og leker godt.

Livet har mange sider og jeg er takknemlig for alle erfaringene jeg gjør meg.

2 kommentarer

Sjokoladeheksa

15.12.2010 kl.13:21

Ja, det er rart når barna forsvinner til barnehagen. Da er det viktig å ha en barnehage man er fornøyd med, hvor de ser barna!

Katrine

15.12.2010 kl.14:19

sjokoladeheksa: absolutt..vi har vært kjempe heldige..Men som du sier..det er veldig, veldig rart når barna forsvinner ut av hjemmet. Merker det særlig nå som jeg jobber.

Skriv en ny kommentar

Katrine

Katrine

34, Nesodden

Livet endres hele tiden, men takknemlighet, trening og livsglede er alltid med meg. Jeg tror på å ta ansvar for eget liv og lykke. Mamma, kollega, kone, venn og Katrine. Jeg har mye erfaring som pårørende og bloggen vil i perioder handle mye om det. Men trening og generelt refleksjoner over livet vil du også finne her.

Kategorier

Arkiv

hits