Tilstedeværelse

eller mindfulness, eller leve i øyeblikket, om du vil, er ord som har dukket opp både titt og ofte i det siste. Men hva betyr det egentlig? Jeg er jo litt slik at jeg leser og lever meg litt inn i hva andre erfarer, før jeg spør meg selv, hvordan kjennes dette for meg? Hvordan er det når jeg er til stede i mitt eget liv? Det kan jeg ikke lese meg til, det må erfares. Det er en tid nå, for å kjenne etter, kjenne hvordan det er å være i min kropp, i  mitt liv. Jeg har alt skrevet litt om den ordløse prosessen og dette jeg erfarer nå er vel en naturlig vidreføring av den.

Det skjer enormt mye, etter flere år i baby, barn og nærmiljø-verden, er september fylt opp av ulike voksenting, som teater, cruise, konsert, frivilligarbeid, møter mm og min verden blir plutselig veldig mye større. Nye venner, nytt nettverk, nye erfaringer og travlere tider, krever en annen våkenhet for hvor jeg er, her og nå. Hvordan er det å være meg, akkurat nå? Hva gjør jeg og hvorfor? Jeg har en tendens til å overstrekke meg og etter gjentatte ganger må jeg spørre meg, helt ærlig, hvorfor gjør jeg det? Blir jeg så grepet av øyeblikket at jeg ikke klarer å sette de nødvendige grensene? Kanskje det faktisk. Men om jeg er helt ærlig mot meg selv, er jeg virkelig tro mot mitt innerste indre, i nettopp dette øyeblikket? Når jeg er det, vil jeg aldri forstrekke meg, da vil jeg erfare at energien og kraften flyter fritt i meg og at øyeblikket alltid nok kraft i seg selv.

Tilstedeværelse kan høres litt slitsomt ut, det er jeg den første til å innrømme, men samtidig ligger det så mye kraft her, at det verd det. I dag har vært en stjerneeksempel på hvordan tilstedeværelse gir økt trivsel og økt energi. Etter en superhektisk dag på jobb, hvor jeg var helt til stede i det jeg gjorde, hadde jeg faktisk masse energi da jeg kom hjem. Ofte trenger jeg litt tid å summe meg når jeg kommer hjem, men i dag var Kari helt med og helt på. Vi ble sittende å prate sammen, leke litt og generelt var jeg helt til stede hos 2 åringen og i hennes verden. En glad latter, små snøft og rare ansiktsutrykk. De små, enkle gledene over å være helt til stede hos henne. Kjærligheten, lille babyen min som er blitt så stor. Hun skravler og har mye på hjertet. Det snevet jeg hadde av slitenhet ble jammen meg borte.

Før middag satt jeg med Ravn i armkroken og Kari nådde jeg så vidt med den ene hånden, så jeg satt å strøk på de begge, pulsen sank litt og de små slappet av. Barne-tv flimret over tv-skjermen, men for min del var jeg helt til stede hos de to små. Det er små, gyldne øyeblikk når jeg kan sitte slik og bare være helt nær. En væren av ren, stille lykke.

Å ha en 4 åring som nesten er 5 i huset, er til tider ganske krevende, men igjen, når jeg klarer å være helt tilstede i øyeblikket er det overrsakende mye som faller på plass. Om kvelden og særlig i kveld, har jeg vært helt i hans verden. Jeg spør lite, men lar ordene komme fritt fra han. Ordene triller ut, de levende, glittrende øyene stråler opp mot meg, mens han forteller litt fra i dag og ting han husker. Vi var skjønt enige om, begge to, at vi kunne ha skravlet hele kvelden. Han er sin mors og fars sønn, vi er alle glad i å prate.

Det er rart, noen ganger er det først når livet blir skikkelig travelt, at jeg virkelig kjenner og innser hvor viktig det er med tilstedeværelse. Jeg har brukt kanskje mer tid med barna enn mange andre, fordi jeg valgte å være lenger hjemme. Men allikevel, hvor tilstede var jeg og er jeg?

Først nå, begynner jeg å innse, virkelig innse, at jeg må først og fremst være til stede i mitt eget liv. Når jeg er det, er jeg også mer tilstede hos barna, hos kjæresten, venner og andre jeg omgås. Livet blir brått mer rikt og jeg kjeder meg svært sjeldent. For her og nå har mer enn nok som jeg skal erfare og leve i. Jeg fryder meg over det, hvilke overskudd og følelse som fyller meg når jeg tør å være tilstede i mitt eget liv.

Jeg har gått fra å ha det som en teori, til å ønske at det skulle være slik, til at jeg faktisk lever slik. Å kjenne i kroppen at jeg er tilstede, er en utrolig viktig erfaring. Helse, kosthold og en sunn kropp blir enda mer viktig for meg nå, siden jeg ikke ønsker at unødvendige helseplager skal ta energien fra denne prosessen. Jeg fungerer så mye bedre, smertefri, sterk, slankere enn før og med mer overskudd. Jeg er nøye med å spise riktig, fordi det gir overskudd til å være mer tilstede der jeg er. For meg er det også logisk, at tilstedeværelse i eget liv inkluderer god helse.

Akkurat nå, mer enn noen gang, er jeg glad for at jeg har en enkel jobb. Jeg øver meg på tilstedeværelse, samtidig som det er mange ordløse prosesser i gang. Sommeren har vekket mange glemte ting og selvom det ikke tynger meg, er det prosesser jeg må igjenom. Å være tilstede i øyeblikket, samtidig som det skjer mange indre prosesser, kan være krevende. Men igjen, øyeblikket har alltid nok kraft.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget, men lar ordene komme litt som de vil. Livet har tatt så mange vendiger og så og si alt jeg har fokusert på i de siste årene, kommer meg i møte. Jeg ser mer og mer at jeg virkelig skaper mitt eget liv og at jeg går mer og mer bort fra dramatikken og frykten. Det igjen er jo flere blogginnlegg i seg selv. Å frigjøre seg fra frykt, handler også mye om tilstedeværelse i eget liv. Om alle hadde turd å ta ansvar for sin egen frykt, tror jeg verden hadde sett annerledes ut.

Tilstedeværelse i eget liv er en livslang prosess. Jeg åpner opp for alt det som ER, her og nå. Livet er vakkert, fylt av kjærlighet. Å kjenne at jeg står trygt, i så måte at jeg vet. Jeg vet at livet er dynamisk, at jeg selv kan velge hva jeg vil åpnte opp for, hva jeg vil gi slipp på. Livet blir på mange måter veldig enkelt. Hva vil jeg ha i livet mitt? Hva velger jeg å holde fokus på? Velger jeg å gi slipp på frykt og åpne opp for kjærlighet? Valget er mitt. Velger jeg å være bevisst meg selv og livet, akkurat nå?

Jeg er takknemlig for alt jeg får erfare. Livet ER, akkurat nå.

4 kommentarer

renate elida

01.09.2011 kl.20:56

Jeg liker tankene. Takk for at du deler.

Katrine

01.09.2011 kl.22:44

renate elida: <3

Silvie

04.09.2011 kl.13:44

Jeg liker at du gjør jobben - og kjenner etter hvordan å ta bryet med å kjenne etter ofte, er en forutsening for å være til stede. Likevel oppstår stress, irritasjon, sinne, gammal møkk osv., men det går ann å korte ned reaksjonstiden ved nettopp tilstedeværelse. Og da går man rett inn i å skapte bevisste situasjoner - Det liker jeg:-) Enig også at kostholdsbiten skal med; gamle avhengigheter kostes forsiktig ut, og erstattes med lurere byggeklosser i kroppen. Ja, takk for at du deler :))

Katrine

04.09.2011 kl.19:59

Silvie: Takk for at du leser! Takk for kloke betraktninger.

Skriv en ny kommentar

Katrine

Katrine

34, Nesodden

Livet endres hele tiden, men takknemlighet, trening og livsglede er alltid med meg. Jeg tror på å ta ansvar for eget liv og lykke. Mamma, kollega, kone, venn og Katrine. Jeg har mye erfaring som pårørende og bloggen vil i perioder handle mye om det. Men trening og generelt refleksjoner over livet vil du også finne her.

Kategorier

Arkiv

hits