En halvtime

Jeg har holdt meg utrolig frisk fra alt mulig, egentlig. Jeg er sjeldent forkjølet og dårlig, sånn smådårlig som hører med til skiftende vært og vind. Men så har jeg vært tydlig på at jeg også skal ta vare på kroppen min, at jeg faktisk ikke trenger å bli syk for å klare å slappe av. Og kroppen lytter til det og holder seg frisk.

Mai-månede er hektisk på jobb, men tross alt, litt hektiske hverdager burde gå bra, så lenge jeg henter meg inn andre steder, noe jeg også gjør, trodde jeg. Men i det jeg begynner å spise mer sukker og dårlig mat begynner det hektiske å minne om stress. Kaffe, sukker og dårlig mat puttes litt ukritisk inn i kroppen.. Jeg skal bare overleve de neste 5 timene, så de neste 2 timene, blodsukkeret må opp, koffein pumpes gjennom blodet.  Bare litt til, så er jeg ferdig og kan slappe av litt.

Jeg har ikke vært grei med kroppen min i det siste, selvom jeg har fått sovet mye har jeg ikke tatt meg tid til daglig meditsjon. Hvor er jeg opp i alt? Hvordan har jeg det? Kroppen min? Psyken min? Meditasjon som er så viktig for nettopp dette. Å stoppe opp, bare være.  Jeg har ikke vært grei med kroppen min og har ikke gitt den den næringen den trenger, verken psykisk elle fysisk. Huden reagerer med å få enda mer utslett og magen slår seg vrang. Og siste ut er hodet. I over to dager har jeg hatt en intens, verkende hodepine som flytter seg rundt, fra nakken, til bakhodet, til pannen.

Ærlig talt! Hvor mer tydlig kan signalene bli? Ta vare på deg selv! Så jeg startet nå. En kopp kaffe med en god dose havremelk og honning fjernet faktisk hodepinen helt. Å levere to blide barn i barnehage var godt. Turen hjem i øsende plaskeregn var forfriskende. Så gav jeg meg selv en halvtime til å meditere men du verden så vanskelig det var å gi seg en halvtime fri. Selvom det var godt å sitte i ro, føltes tiden uendelig og jeg kjente at jeg ble svimmel av å lukke øynene. Men jeg lot kroppen få lov til å gjøre det den trengte, så etter ca 10 min pusteøvelser og meditasjon, tok jeg en kort runde med TRE- øvelser, som denne gangen virkelig gav uttelling. Jeg lå lenge (eller det føltes veldig lenge) og slappet av etterpå. Alarmen som jeg hadde satt på som skullle ringe etter en halvtime, var fortsatt ikke utløst. Så jeg lå der og kjente at kroppen fortsatt var litt ulage, men mye bedre etter det som kanskje var 20  min. Jeg følte intenst behov for å røre meg, så jeg gjorde litt yoga. Solhilsen er en enkel og god måte å få strekket ut kroppen og få pustet sikkelig ut på. Etter et noen langsome runder med solhilsen ringte alarmen.

En halvtime var egentlig alt som skulle til for at jeg falt mer på plass. Jeg har bestemt meg for at en halvtime, daglig, skal jeg unne meg. Om det er meditasjon, pusteøvelser, en gåtur, en treningsøkt  eller noe annet som ikke ink. tv, pc og bøker. En halvtime som bare er min, hvor jeg kan gjøre det som føles bra i øyeblikket. Ta vare på meg selv, kroppen og psyken min. En halvtime får jeg til, uansett hvor travel dagen er.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Katrine

Katrine

34, Nesodden

Livet endres hele tiden, men takknemlighet, trening og livsglede er alltid med meg. Jeg tror på å ta ansvar for eget liv og lykke. Mamma, kollega, kone, venn og Katrine. Jeg har mye erfaring som pårørende og bloggen vil i perioder handle mye om det. Men trening og generelt refleksjoner over livet vil du også finne her.

Kategorier

Arkiv

hits