Balansekunst

Jeg er litt der igjen, at jeg kjenner på den hårfine balansen på å være ærlig på hva som trengs og på det å ikke overfokusere på det som ikke helt fungerer. Hvordan være ærlig, uten at det blir klaging og negativt fokus?

Virkeligheten akkurat nå, er at jeg føler meg totalt utslitt. Jeg har gode dager og mindre gode dager. Det er som å starte på minus-siden, nesten hver eneste dag. Jeg er vant til å være takknenemlig og tenke positivt, men nøkternt. Akkurat nå hadde jeg trengt helt fri, kanskje bare for en dag eller to, sove, sove, sove, meditere, gå tur i skogen, være. Men det er ikke slik akkurat nå. Livet er hektisk, det krever at jeg er på plass og tilstede i det som skjer.

Men jeg har gitt meg selv det løfte om at jeg skal ta vare på meg selv, ta de time outene jeg trenger for å komme tilbake i god form. Så hvordan rydde litt plass til meg og det jeg kjenner jeg trenger? Jeg vil så gjerne la være å trenge noe som helst, men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at nå er strikken dratt akkurat litt for langt og jeg er nødt til å ta vare på meg selv, NÅ.

Å legge seg tidlig er ofte litt utfordrene. Det tar tid å lande, kjenner jeg, etter hektiske og travle dager. Det går i ett fra ca kl 6 til kl 20 på kvelden, og da trenger kroppen og hode noen timer avkobling, før søvnen kan komme.

Jeg regner egentlig med at mange har det slik, men jeg vet også at det har vært et ekstremt år som først nå begynner å gå opp for meg. Det er ett årsiden Ravn fikk sitt  mest alvorlige tilbakefall. Varmen har endelig kommet etter uker og måneder med kulde og regn. Naturen springer ut i løpet av timer, dager og kroppen sliter litt må henge med. Mai har vært ekstremt på jobb og i det det roer seg litt, har jeg ansvaret på avdelingen fordi sjefen er på ferie. Ikke at det er så mye, men presset på at jeg MÅ være tilstede og tilgjengelig, også i helger, gjør at jeg kjenner enda mer på hvor jeg selv er.

Det er et par klare signaler som er ganske nye for meg, det er en intens hodepine som kommer og går, den har vært der etter juicefasten i påsken, men ble borte en stund, for å komme kraftig tilbake nå i det siste. Men ved å drikke mer urte-te og vann har det hjulpet noe og en og annen kaffe fungerer også. Men det kommer og går fortsatt, så jeg kjenner at jeg må ta det på alvor og senke tempoet når jeg kan.

Å være løsningorientert, praktisk og litt nøktern i alt som skjer, vet jeg fungerer. Og i utganspunktet ser jeg at jeg bare må finne de rommene som gir meg ro og overskudd. Akkurat som jeg må ha tillit til at tid kommer, tid til å hente seg inn, uten alt det rundt. Å balansere i at livet er godt, men at jeg må ta ansvar for meg selv og mine egen helse i alt som skjer. Det er mitt ansvar å sette grenser for hva jeg tåler, det er mitt ansvar å gi beskjed om jeg trenger å hente meg inn. Så det ansvaret og den balansekunsten må jeg bare ta og finne. Jeg får ikke mer en jeg klarer og så lenge jeg er ærlig med meg selv, vil jeg også slippe å gå på en kjempesmell eller på den berømte veggen. Jeg har fullt tillit til at jeg tar signalene og gjør det som er nødvendig for å være den beste utgaven av meg selv.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Katrine

Katrine

34, Nesodden

Livet endres hele tiden, men takknemlighet, trening og livsglede er alltid med meg. Jeg tror på å ta ansvar for eget liv og lykke. Mamma, kollega, kone, venn og Katrine. Jeg har mye erfaring som pårørende og bloggen vil i perioder handle mye om det. Men trening og generelt refleksjoner over livet vil du også finne her.

Kategorier

Arkiv

hits