Hva skjedde?

En dag våknet jeg og begynte å trene og nå har jeg holdt på siden 29. januar og motivasjonen er fortsatt på topp. Jeg undrer meg litt over hva som skjedde. Aldri før i hele mitt liv har det vært så lett å trene som nå. Kanskje det er å være på rett sted i seg selv, i den rette tiden? Jeg vet ikke. Det jeg vet er at jeg trener hver dag og de helgene jeg tar fri, gleder jeg meg til å trene på mandagen. Det er ingen hardkjør selvom øktene kan gjøres med intense og jeg vet at jo mer jeg lærer å gjøre bevegelsene helt korrekt, tyngere vil det føles. Økten er ca 60-70 min men jeg føler ingen form for nedelag om jeg må gi meg etter 40 min. Dagsform, både fysisk og psykisk har mye å si. Etter sykehuset på mandager er jeg psykisk sliten og da er det inderlig godt med en 50-70 min-økt, mens tirsdagene er mye tyngere rent fysisk og da kan jeg godt puste ut etter 30-40 min.

VI er alle ulike og vi trenger ulik motivasjon og for meg er det motiverende å kjenne på det umiddelbare overskuddet som kommer fra en treningsøkt. Når det vipper over i utmattelse og kvalme eller hodepine eller andre direkte ubehagelige vondter, slutter jeg økten og puster ut. Er fornøyd med det jeg klarte den dagen. Jeg er ikke redd for smerte som følge av intense økter, men jeg merker raskt forskjell mellom de ulike ubehagene. Etter jeg fikk snakket med refleksologen jeg går til, fikk jeg bekreftet at jeg bare kan fortsette å lytte til min egen kropp og gjøre det som føles bra og ikke dra strikker for langt. Jeg er normalvektig og har vært i ok form lenge. Treningen er kun for å forebygge vondter i kroppen og for å øke energinivået. Jeg er heldig men det er jo også et bevisst valg å begynne før jeg er så i dårlig form at treningen blir blodslit. Om jeg får synlige muskler, om jeg går ned i vekt, om jeg får en fin figur er ikke så viktig for meg, det er ikke der motivasjonen ligger for min del. Å være sterk, sunn og frisk er for meg det eneste som er viktig her. Å kunne nyte livet fordi kroppen er frisk, ha det godt med seg selv fordi energien og overskuddet til seg selv, familie og venner ER der. Det er motiverende for min del. Det å vite at jeg klarer meg selv, at jeg forebygger mange helseplager, at jeg ikke trenger å være til belasting for omgivelsene, men tvert om gi tilbake av overskuddet, inspirere og løfte. Det er motivasjon for min del og en av grunnene til at jeg trener.

Jeg vet ikke om det er pilates som har skylden eller bare at det er rette tid. For det var faktisk så enkelt. Å stå opp en morgen og vite at nå skal jeg trene. Det var en god hjelp å få to instruksjonstimer av Madhu, men det var ikke da besluttingen ble tatt. Litt plustelig fikk jeg innfallet om å spørre etter blogilateslinken og jeg nærmet meg det hele med få forventinger og lite prestasjonskrav. Det er jo bare å lese selv i bloggen her. Målet var bare å teste det ut og jeg ble hekta :) Jeg driver fortsatt bare med dette som et prosjekt og jeg har ingen forventinger til meg selv. Er dagen god og overskuddet bra, så trener jeg så lenge det føles bra og om det kommer en dag jeg ikke orker å trene så lar jeg være. Men den dagen har jeg faktisk enda til gode. De dagene jeg ikke har trent, er planlagte fridager. Så ja, hva som skjedde, det vet jeg ikke.. Men jeg er i en god flyt og det er jeg takknemlig for. Jeg er i min livs form og kjenner at det føles inderlig godt å ta ansvar for min egen helse og psyke.

Men jeg er litt nysgjerrig. Hva motiverer oss til å trene, eller gjøre en forandring i livet? Hva motiverer deg? Jeg er en person som generelt ikke trives med stillstand. Jeg elsker prosjekter, jeg elsker å teste ut bare fordi jeg ikke har gjort det før. Jeg trives med at ting er i endring og er med årene mer og mer uredd i møte med forandringer. Å trene er en slik reisevei for meg. Jeg vet aldri helt hva jeg møter i meg selv og jeg vet aldri helt hva reslutatet blir. Det er bare spennende å erfare, helt direkte og konkret i kroppen, hvordan det kjennes, hvilke muskler jeg bruker og hva som skjer på sikt når jeg faktisk bruker kroppen min såpass mye. Vil jeg se forandringer, vil jeg bli sterkere, vil gamle smerter bli helt borte? Så ja, selvom jeg ikke direkte motiveres av utseende, så er jeg nysgjerrig på hvordan kroppen vil endres over tid og om det faktisk gjør det.

Livet er en spennende reise og min egene tanker og holdinger til det hele, er avgjørden om hva slags liv jeg lever. Jeg velger overskudd, jeg velger takknemliget, jeg velger helse og glede. Nå skinner solen og jeg er så glad. Endelig kjenner og merkes det at våren er her. Sol! Ut å nyte solen. Ha en fin dag.

2 kommentarer

AnnYvonne

12.03.2014 kl.15:34

Tenkte på det her en dag- dette er ikke akkuratden Katrine jeg kjenner/(kjente) som digger å trene hehe... Har så smått begynt med 4 uker prosjektet startet på dag en igjen på fredag- nå er jeg på dag 4 (igår ble det bare sykling som trening) følger du fremdeles det samme prosjektet på den bloggen- eller har du funnet noe annet? Jeg vil ned i vekt då for meg er helse, overskudd og seff finere kropp motivasjon 😁 deilig å kjenne mer overskudd i hverdagen- og fint å høste komplemang fra mannen hihi :) glad du "viste meg veien" til den bloggen- ikke lett å vite hva en skal gjøre av øvelser av seg selv :)

Lykke til videre- blir jo enda mer motivert av å følge deg!! God klem- tenker stadig på dere!

Katrine

12.03.2014 kl.15:49

AnnYvonne: Takk for at du leser og kommenterer, det er kjempe motiverende for meg :) Jeg har signet opp på månedeskalenderen på samme siden, det er bare å sende en mail så får enn passord til mars, og nytt passord i april osv. Nybegynner kalenderen er ganske snill og det kan være et poeng å gjøre den to runder før enn tar fatt på ordninær treningskalender. Så herlig at du har mål og motivasjon! Det er jo da det er moro å holde på. Å ja, du har helt rett, jeg har aldri vært noe glad i å trene..Nettopp derfor er det viktig for meg dokumentere og vise at alle kan trene og finne motivasjon :)

Skriv en ny kommentar

Katrine

Katrine

34, Nesodden

Livet endres hele tiden, men takknemlighet, trening og livsglede er alltid med meg. Jeg tror på å ta ansvar for eget liv og lykke. Mamma, kollega, kone, venn og Katrine. Jeg har mye erfaring som pårørende og bloggen vil i perioder handle mye om det. Men trening og generelt refleksjoner over livet vil du også finne her.

Kategorier

Arkiv

hits