4 måneder!

I dag er det fire måneder siden jeg begynte å trene. Tiden flyr! Jeg alt skrevet litt om hvor jeg kom i fra og hva jeg faktisk erfarer, hver eneste dag og at det aller viktigste her er overskudd og livskvalitet. Rent vektmessig har jeg gått fra 63-65 kg til 59-61 kg, samtidig som kroppen har blitt mye strammere og fastere.Vekt er forresten veldig variabelt, så å henge seg opp i vekt er i grunn veldig lite poeng. Med hormoner og når på døgnet jeg veier meg, kan gjøre utslag på inn til 2 kg, da  sier det seg selv at jeg må bare merke meg tendensen og ikke freake ut om vekta går litt opp eller ned gjennom dagen og uken. Jeg har fått mer tydelig muskler i lårene, leggene er slankere, magen har fått tydelig muskler, armene er slankere og får langsomt litt mer form og muskler og til og med brystkassa merker jeg har endret seg. Kostvanene har endret seg ganske mye, men jeg spiser godt med mat, men nå mer grønnsaker, lite kjøtt og litt mer havre og rug. Jeg unner meg litt høykalorimat innimellom, som i går da jeg skjeiet ut med hjemmelaget sjokoladefondant laget med honning og havremel, og en god slant krem ved siden av. Så jeg tror i grunn vektnedgangen er en helt ok greie og ikke noe med at jeg sulter meg eller slanker meg tynn. Vekta går naturlig ned fordi jeg er aktiv. Jeg har fortsatt mye overskudd og gleder meg til å trene, hver eneste dag. Jeg har også tatt meg en frihelg i ny og ne og vet at slikt er viktig. Å kunne ta seg fri, uten å føle at jeg "feiler" eller er lat. Jeg skal tross alt leve med at jeg trener inntil 6 dager i uken, resten av livet. Dette er ikke et prosjekt som går over (tror jeg da) så det oppleves viktig å finne en naturlig puls i treningen. Det vil si, trene når jeg er hjemme og har ork og lyst. Er jeg borte eller ikke orker, så lar jeg være. En aktiv livsstil og et sunt kosthold er hovedtyngden men litt snacks og litt treningsfri kjenner jeg er også viktig. Jeg kjenner at en slik balanse er sunn og viser også at jeg har etablert gode vaner. For når jeg kjenner at jeg gleder meg til normalkost og normal aktivitet er jeg på rett spor. Når fri og litt utskeielse i matveien er unntaket og ikke regelen er det helt greit. Puls, liv, balanse. Det kjennes bra. Det er ikke snakk om å bli skraptynn og treningsavhengig, for å si det slik,men sterk, slank og med masse godt overskudd, der er jeg og mer blir det :)

Det er fortsatt kjempegøy å motivere andre og jeg har fått flere på jobb engasjert og noen har begynt å trene samme opplegget som meg. Her om dagen fikk jeg forespørsel fra en som alt er mye aktiv om  hun kunne vær med meg på en treningsøkt. Hun er så imponert over mine resultater og ble nysgjerrig på hva jeg faktisk gjør. Slik er moro. Klart det er en liten grense å gå over for min del, å plutselig å ha en kollega hjemme som trener på matta ved siden av meg, men det er aller mest gøy og motiverende. Jeg vet ikke hvordan det blir med treningen på sykehuset men har tillit til at jeg eventuelt finner gode måter å bevege meg på, om ikke annet. Jeg har generelt skrevet lite om akkurat det. 11. juni blir Ravn transplantert og det kommer nok blogginnlegg om det da. Akkurat nå kjenner jeg sterkt på at jeg er jo her, 29. mai og da er det jeg må forhold meg til. Uansett, jeg har en god ro i meg og en stadig større tillit til her, nå, øyeblikket. Og akkurat nå er alt godt. Solen skinner, barna ser tv og jeg nyter en stille morgen med å skrive om løst og fast og det som detter inn i hodet mitt. Å være tilstede der jeg er, er en av de største gavene jeg unner meg selv. Jeg lever ikke urolig og med bekymring for det der fremme. Jeg takker for det som har vært og er. Og nå er det da altså 4 måneder siden jeg sto opp og begynte å trene. Resultatene har kommet og vil fortsette. Den mest konkrete og gjennomgripende transformasjonen jeg noen sinne har erfart i kroppen. På 4 måneder har det skjedd så mye, at jeg sliter litt med å henge med. Skrytebildene jeg legger ut i ny og ne, er en god dokumentasjon på hva som faktisk skjer når jeg bruker kroppen min. For en spennende reise livet er og jeg er takknemlig for at jeg kan være en så sunn og frisk utgave av meg selv. Da står jeg mer stødig og er bedre rustet til å tåle det livet gir meg av erfaringer. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Katrine

Katrine

34, Nesodden

Livet endres hele tiden, men takknemlighet, trening og livsglede er alltid med meg. Jeg tror på å ta ansvar for eget liv og lykke. Mamma, kollega, kone, venn og Katrine. Jeg har mye erfaring som pårørende og bloggen vil i perioder handle mye om det. Men trening og generelt refleksjoner over livet vil du også finne her.

Kategorier

Arkiv

hits