Det er en tid for alt

Det er åpenbart en tid for alt og jeg tror det er et viktig poeng å la det synke dypt ned i underbevisstheten . Jeg har ikke trent siden torsdag, fredag var et utstrekningsøvelser og lørdag morgen gjorde jeg klart for fest for Kari. Da kvelden kom ble jeg skikkelig kvalm og dårlig. Det var slik sist helg også, av uvisse grunner, men da ble jeg frisk etter noen få timer. Men denne helgen var det ikke slik. Jeg har ikke kastet opp siden natt til søndag men er totalt utslått og matt i kroppen . Jeg klarte å levere Kari i dag, men har vært rimelig sliten etter det. Uansett, jeg kjenner at jeg jobber for og med kroppen min. Spør den hva den egentlig vil si meg. Jeg har en klar avtale med kroppen om at den ikke trenger å bli syk. For ofte er sykdom et tegn på at kroppen trenger ro. Jeg gjør mitt med sunn mat, trening , gode relasjoner, søvn osv og føler vel i grunn at jeg holder min del av avtalen. Det jeg sjeldent gjør er å gråte. Jeg kan faktisk ikke huske sist, kanskje i fjor på sykehuset. Men elles svært lite. Denne gangen gav mageviruset meg en god anledning til å lette litt på det. Jeg føler ikke at jeg holder igjen eller at jeg har det vondt på innsiden. I grunn er det veldig godt å være meg. Men ja, jeg har grått og grått av alt og ingenting . Det føltes bra, kvalmen lettet og jeg kjente at jeg slapper av, enda litt mer. Kroppen, sinnet, psyken, utrenskninger på alle plan. Detox, avgiftning, naturens egen rensekur og jeg har sovet, sovet og sovet. Jeg trengte akkurat dette, noe i meg vet det og jeg velger å ha tillit . Nå kan jeg starte en ny fase med sykehus og transplantasjon med en kropp og et sinn som er lettere og klarere .Dette innlegget er nytt i så måte også at jeg skriver det på nettbrett siden jeg øver meg nettopp til sykehustider. Jeg har tatt meg den luksusen det er og har kjøpt meg nytt nettbrett og jeg kjøpte meg smartphone for en liten stund siden. Det hadde vært utenkelig for meg bare for et år siden. Det er virkelig en tid for alt. Det kjennes bra å være litt mer tilgjengelig og vite at det er mitt eget og at jeg slipper å låne eller ha telefon som ikke fungerer opptimalt. Ja, jeg har klokkertro på at jeg vet hva jeg trenger å erfare, så jeg yter ikke så mye motstand lenger. Sykdom eller helse, fattig eller rik, det ligger alltid helt unike muligheter til rike og viktige erfaringer, akkurat her jeg sitter, akkurat her i mitt eget, lille,store liv. Ingenting er bortkastet eller unødvendig . Alt er viktig, rike gave og muligheter til å bli litt bedre kjent med meg selv og livet .

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Katrine

Katrine

34, Nesodden

Livet endres hele tiden, men takknemlighet, trening og livsglede er alltid med meg. Jeg tror på å ta ansvar for eget liv og lykke. Mamma, kollega, kone, venn og Katrine. Jeg har mye erfaring som pårørende og bloggen vil i perioder handle mye om det. Men trening og generelt refleksjoner over livet vil du også finne her.

Kategorier

Arkiv

hits