Dag 7

Dagen startet midt på natten.  Sykepleiere inn og ut, det er så mye som må passes på. Godt og slitsomt. Men alt som må til, gjøres og det er jeg takknemlig for. Ravn er veldig kvalm og har ikke spist skikkelig siden før transplantasjonen.  Alt kommer opp og det er lite drikke som går inn. Nå har det vært overskudd av væske, siden han fortsatt tisser lite, men nok har kommet ut, til at han får litt væske intravenøst.  Han får noe som heter plasma furese, det er den prosessen som fjerner antistoffene. Antistoffene skaper proteiner i urinen og det er i grunn det som er det gamle fra sykdommen hans. I dag kom feberen og da kunne de bare ha vanlig dialyse som trekker ut væske. Det føles ekstra tøft må. Å vite at de ikke kan gi han det han trenger. Vi krysser fingre for at feberen ikke kommer tilbake i morgen, slik at de kan fortsette da. 

Jeg kjenner at jeg svinger veldig i humøret, noe blir numment, noe håper og tror, noe annet igjen bare ER i alt som er. Jeg må stole på at kroppen til lillegutt tåler denne runden også. Jeg må stole på at legene og alle her gjør det de kan og at det fungerer som det skal. Å kjenne på maktesløshet er blitt en vane. Å stå i det som er og bare puste, puste og puste, er nå normalen. Ingen kraft eller energi brukes lenger på bekymring. Jeg merker det kommer og velger det bort. Fult fokus på her og nå. Hvordan lette litt på kvalmen for lillegutt? Hvordan lette ubehaget ved å ligge så lenge i sengen, hvordan holde mote oppe hos en liten, sliten som setter ord på at dette er de vondeste dagene han har hatt i hele sitt liv? 

Nikko er suveren. Han har sin egen prosess og sine fysiske sår som trenger ro og hvile. I det hele har han vært kreativ, tegnet fantastiske tegninger av Ravn som Luke Skywalker og andre helter, noen er til og med helt nye, spesialtegnet for supergutten vår. For en pappa, for en mann og for et fantastisk godt menneske han er. Jeg er takknemlig for at jeg har slike i livet og det helt tett og nære. 



 

Mesteparten av dagen har gått til ro og hvile for lillegutt. Det kan se ut som det langsomt går bedre nå. Jeg velger å ha tillit til prosessen og selv om det er tøft, er jeg takknemlig for at jeg kan være her og gjøre mitt. Jeg kan ta en pause, det kan ikke Ravn. Han kjenner og må leve med alt som skjer i kroppen, hele tiden. Så jeg åpner opp for kraft til å tåle alt som måtte komme,  til å være den beste mammaen for Ravn. Utfallet vet jeg ikke noe om og jeg elsker Ravnungen, akkurat slik han er.  Syk eller frisk,  han er helt perfekt,  akkurat slik han er. Livet er en prosess, for alle, også Ravn. Bare tiden vil vise hva som etterhvert blir hverdag og normalitet for oss. 

 

 




6 kommentarer

Katharina

15.06.2014 kl.20:04

❤️❤️❤️

Helene

15.06.2014 kl.20:07

gode, flotte omtenksomme Katrine som finner styrke i de mørkeste kriker og kroker. Du er så sterk og flink.''

Tegningene til Nikko er en fantastisk visualisering av Ravns kamp og heltemot. Han er slik en flott en sterk og modig gutt. Han rører ett stakkars hjerte, det er så vondt å sitte selv som en utenforstående og følge hans prosesser. Har fulgt dem hele veien, og det er helt klart ikke noe enkelt liv.

Jeg beundrer dere alle for å finne vakre og gode ting i livet. <3

klemmer og gode tanker til dere alle, flotte vakre sterke menneskene!

Lene

15.06.2014 kl.20:26

Det Gjør så vondt i ett mamma-hjerte å følge prosessen deres, samtidig som jeg kjenner en stolthet av å kjenne et slikt sterkt menneske som du, og en sin fantastisk mann som din mann. Jeg nærer dere alle 4 med meg i hjertet hver dag og sender det jeg kan av kjærlig energi <3

Mirjam Bovolden

15.06.2014 kl.20:41

Mange som tenker og ber for Ravn nå <3 Guttene spør også hvordan det går med han. Også andre venner her på Hamar. Gi han en god klem fra tante!

mamma´n til sjokoladeheksa og mariushoppern

15.06.2014 kl.22:16

<3

Guri Nyhaug

16.06.2014 kl.00:32

Så vakkert.

Så sterkt.

Takk.

Skriv en ny kommentar

Katrine

Katrine

34, Nesodden

Livet endres hele tiden, men takknemlighet, trening og livsglede er alltid med meg. Jeg tror på å ta ansvar for eget liv og lykke. Mamma, kollega, kone, venn og Katrine. Jeg har mye erfaring som pårørende og bloggen vil i perioder handle mye om det. Men trening og generelt refleksjoner over livet vil du også finne her.

Kategorier

Arkiv

hits