Dag 15 Perspektiver

 

In the end

 

Only love

 

Remains

 

Because

 

Everything IS

 

Love

 

   

Det kjennes slik. Tilslutt er det ikke lenger plass til frykten, til tvilen, til bekymring. Når du er med barn og omgås barn er det nettopp dette de senser så sterkt. Derfor er jeg bare og når følelsene overmanner meg, minne jeg meg selv på det. All is full of love. Alt er kjærlighet.

 

Jeg sa til sykepleieren i går at jeg savnet nærheten til Ravn. Alle slangene og ledningene gjør en klem ganske komplisert. Så da, en haltvtime etter jeg hadde lagt meg i går, ringte de.Jeg måtte komme, lillegutt klødde i hele kroppen. Mammakos hjalp litt, så jeg krøp opp i sengen hans, sykepleieren hjalp meg gjennom en jungel av ledninger. For en god følelse. Liten gutt som full av tillit krøp tett. I tre timer jobbet vi med kløen. Hver 2. minutt kom det, utmattende for oss begge, så fikk han endelig medisin som fungerte og vi sov tett og varmt i en drøy time. Det slo meg så sterkt da jeg lå der at kroppen hans sørger. To nyrer er fjernet, to nyrer som gjorde så godt de kunne, to nyrer som ikke var bra nok. Jeg vet ikke om det er eller var slik, det var bare en intens følelse jeg fikk da han lå nære. Kroppen som sørger, nyrene som sørger. Kroppen som ønsker en ny nyre velkoment. Sorgprosess, livsprosess. Tårene rant hos meg og jeg kjente på en bunnløs sorg som ikke var min egen.

 

 

 

Utover dagen gav kløen seg og det var godt å se bestemor. Jeg fikk to runder med søvn i dag og har hentet meg godt inn etter en søvnløs natt. Ravn er tilbake på barneavdelingen og sto helt alene på egne ben i dag. Kroppen er slank og uten overflødig væske. De tre nettetene på intensiven var gode i så måte. Dialyse døgnet rundt er bra for han. Legene har planen for veien videre. Det blir heavy medisinering, dialyse og plasma furese. De er optimistiske og sier at det er lite urinstoffer i kroppen og kaliumen holder seg lavt. I kveld ser det også ut som blodtrykket endelig har stabilisert seg, med god hjelp av mye medisiner. Nå er han totalt utslitt, vil ikke snakke, klarer ikke sove, vil bare se tv og spise. Mat går ned på høykant. 

 

For en reise dette er. Jeg er takknemlig for den gode praten og kaffekoppen i dag, en god klem, deling av erfaringer. Det er godt å møte folk, i levende live. Ekte mennesker som er tilstede i livene sine og som tør å være der for meg når livet er som det er. Tusen takk! En god kammerat, en sykepleier, en mamma som vet at sønnen har 10 år igjen, om han er heldig nok til å få en lunge. Perspektiver. Alt handler om perspektiver og kjærlighet. Midt i det vonde erkjenner vi at dette også er kjærlighet. Intenst, ekte og uten filter kjenner vi den rå nerven som er kjærlighet. 

 

 

 

 



 

 

 

6 kommentarer

Lise

23.06.2014 kl.23:05

Du er så god til å sette ord på tanker og opplevelser <3 Varme tanker sendes <3

TanteBodil

23.06.2014 kl.23:17

Sifra når han ønsker besøk av fettere. .. de er klare :)

Katrine

24.06.2014 kl.05:36

TanteBodil: Det skal jeg gjøre :)

Goodwill

24.06.2014 kl.09:34

Synes dette er ufattelig sterkt å lese. Det er hardt å forstå hva dere går igjennom og hva han må overvinne.

Jeg følger med, og heier på Ravn.

Anita Olstad

24.06.2014 kl.10:36

Kjære Katrine

Jeg er med å lese hvordan det går med gutten deres. Veldig sterkt og rørende, og du har en egen evne til å beskrive situasjonene dere er i! Tenker på dere og føler med dere! Riktig god bedring til gutten deres! Mange varme tanker og klemmer fra Anita Olstad (Drøbak)

Katrine

24.06.2014 kl.11:24

Anita Olstad: tusen takk for at du leser og kommenterer. Det er rørende å se at så mange og at du tenker på oss.?

Skriv en ny kommentar

Katrine

Katrine

34, Nesodden

Livet endres hele tiden, men takknemlighet, trening og livsglede er alltid med meg. Jeg tror på å ta ansvar for eget liv og lykke. Mamma, kollega, kone, venn og Katrine. Jeg har mye erfaring som pårørende og bloggen vil i perioder handle mye om det. Men trening og generelt refleksjoner over livet vil du også finne her.

Kategorier

Arkiv

hits