Dag 15 Ridder Ravn

                   


Dagen i dag er en god dag. Da jeg kom grytidelig inn på overvåkningen hadde han alt spist og var våken. Natten hadde vært litt tøff siden det er mange barn på overvåkningen og jeg sov på foreldreovernattingen, så han var trøtt men ellers fin. Dialysen ble gjort på deres avdeling og da får lillegutt endelig litt etterlengtet ro.Men jeg må ikke glemme at Ravn sto alene på vekta i dag og vekta har gått ned, så det lover godt på flere måter.Etter noen timers søvn på dialysen var det på tide å ta bort dren, kateter og venflon. Det er innmari tøft når det står på, men deilig når alt er borte vekk. Da han hadde sett litt film ville han ha på litt tøy og sitte litt i rullestol. Vi spiste middag på kjøkkenet og sjeldent var vel et måltid vært en så stor seier som da. Han satt også lenge på fanget og det var inderlig godt for oss begge. Endelig mer bevegelse og frihet til å bevege seg. 

Det er så mye kontraster. Ravnungen som har vondt, som gråter, som er fortvilet. så en varm, liten gutt som sitter helt nære. Puster ut og nyter nærhete . Eller når vi fikk besøk av klovnene. Latter, glede. Melankoli. Å være lei seg, ettertenksom. Latteren som triller når jeg tøyser med han.Les mer mamma. Mio min Mio er perfekt. Jeg blir slått av en ny beundring for Astrid Lindgren. Heltereisen, det dype menneskelige og mellommenneskelige. Vakkert, trist, ømt, vondt, grusomt, ettertenksomt. Hun evner å romme så mange sider av livet, særlig de sidene som ikke er så greie alltid. 

 

Dagen i dag er en seier, et lite skritt videre fremover mot god helse og et enklere liv. På kvelden kom slitenheten, naturlig nok. Han er trøtt av å forsatt måtte spise saltfattig og kaliumfattig kost, og ikke kunne drikke så mye som han vil. Alt dette skulle jo slutte etter han fikk nyre. Deg er sårt å måtte be han om å være tålmodig, enda litt til. Så etter en nydelig dag, en sår og vakker dag, så ber vi kroppen til Ravn om å være klok og begynne å tisse. Nå hadde det vært godt med progresjon og vidre fremgang.

 

Men kvelden var ikke over, jeg satt å skrev dette i stad. Etter en hjemmelaget scones måtte vi pusse tenner og da står han og begynner å gå noen skritt frem og tilbake.  Han stråler og kroppen skjelver litt. Da han ligger i sengen, skjelver bena mye, men han sier med rette at han er superstolt over seg selv. Jeg leser to kapitler til fra Mio min Mio og spenningen stiger der. Mio står i sin livs kamp og er redd, han gråter men han vet han må inn i mørket og finne den onde ridder Kato.  Ravn forsvinner inn i Mios verden, blir Mio og jeg kjenner på en inderlig takknemlig for god litteratur som hjelper oss til å bearbeide alt det som skjer.

 

 

 

 

 

 

 

Det er viktig for meg at kveldsstunden er god og trygg. Så vi snakker, klemte og koste. Den myke huden på kinnene er endelig der igjen,  ingen store plaster, bare en liten sonde minner om de dramatiske døgnene p å intensiven.  Myk, varm og med et lite smil. Helten min, ungen min ligger der og har det godt. Han har ikke lenger det spesielle draget over øynene, det som kommer frem når livet er tøft og kroppen sliter.. Men i kveld kjente jeg igjen Ravnen og jeg har full tilit til han og kroppen hans. Tissingen

 kommer snart, det vet jeg. 

 

5 kommentarer

Mirjam

24.06.2014 kl.21:26

Så godt å høre! Har han fått tegningene enda? Vi gleder oss over alle fremskritt!! God klem fra tante😚

Katrine

24.06.2014 kl.21:29

Mirjam: jaa, tuusen takk for tegninger og gave ??

TanteBodil

24.06.2014 kl.21:39

Fantastisk å lese! Kan vi snart komme med gutta? Oscar spør hver dag... :)

Katrine

24.06.2014 kl.21:59

TanteBodil: kanskje neste uke? Er litt nøye på at han må være stabil noen dager. Imunforsvaret er veldig redusert akkurat nå men kan vi ikke se det litt an? Han vil jo gjerne møte dere :)

25.06.2014 kl.08:20

Dette var god lesing! Fortsatt lykke til :-) Klemmer <3 <3

Skriv en ny kommentar

Katrine

Katrine

34, Nesodden

Livet endres hele tiden, men takknemlighet, trening og livsglede er alltid med meg. Jeg tror på å ta ansvar for eget liv og lykke. Mamma, kollega, kone, venn og Katrine. Jeg har mye erfaring som pårørende og bloggen vil i perioder handle mye om det. Men trening og generelt refleksjoner over livet vil du også finne her.

Kategorier

Arkiv

hits