Dag 24 HURRA

Dagene er kontrastfylte. Ro, god form, energi, glede. Bunnløs frustrasjon, raseri, oppgitthet. Jeg kan synes det er tøft, å balansere i det. Men gudene må vite hvordan dette er for lillegutt. Kroppen som jobber og jobber, intenst og heftig for å søke balanse.  Han ER i det, slipper aldri unna. Klart humøret svinger.  Voldsomt. Så er det opp til meg å glede meg over oppturene og favne nedturene. Gjøre verden så enkel jeg kan for lille Ravnen.  

Men det er et virkelig stort HURRA i dag. Urinen kommer, mer og mer.  Nyret har det bra og nå er det mer enn 50 ml i døgnet. Det kommer ca 10 ml mer per dag. Takknemlig,  så inderlig takknemlig.  Jeg åpner opp for mer, mer av alt som er bra og godt. Fysisk og konkret i kroppen til Ravn. Takk for at jeg hver dag har mer å takke for. Takk for at han nå har overskudd til å være med fysioterapeuten å være aktiv en god halvtime etter dialysen. Takk for at han er avgårde og leker med en av sykepleirne. Takk for at han tisser, stadig mer. Takknemlig for at uansett hvordan veien blir videre, så har han et godt utpust nå.  Vimhadde besøk i dag også. Jeg møtte en venn av meg som nettopp har fjernet sine to nyrer og han fikk endelig møtt Ravn. Ravn hadde mye på hjertet og vi fikk alle mye ny kunnskap op både haier og en del om både forskning og vitenskap.  Gøy å se Ravn så engasjert og våken. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mat er tungt om dagen og da jeg fikk besøk av ei god venninne, måtte jeg bruke lang tid på å roe ned en ganske uvant situasjon.  Jeg anser det meste som skjer som helt naturlige reaksjoner på hva som skjer, men denne runden var heftig. Å ta hensyn til andre syke barn og utslitte foreldre,  samt møte lillegutt på alt som kjennes urettferdig og vondt. Da gjerne midt på kjøkkenet eller i en gang. Men vi kommer oss gjennom og det roes ned. Til slutt fikk vi spist og formen ble bedre. Jeg ser selv at jeg må være veldig fleksibel,  være våken for øyeblikket,  legge til side mitt eget og møte han, med hele min oppmerksomhet.  Livet leves på nerven, hårfint og vi gjør så godt vi kan, begge to for å leve med alt som er. I kveld skal vi prøve å få oss en tur ut og prøve den fjernstyrte bilen. Å være ute har vi begge sett frem til. Takknemlig for sol og sommer som gjør det både lettete og mer fristende å komme seg ut en tur eller tre. 

 

 

 

 

Men ja, jeg velger å si takk, enda en gang og HURRA!  Det går virkelig rette veiene. Ravn synes også det er veldig fascinerende at så mange som 200 stykker faktisk leser bloggen omhan, hver dag. Det er rørende for både han og meg, å vite at så mange bryr seg og tenker på oss. Så takk til deg, akkurat du ja, som leser,  akkurat nå. Takk. Fra hjertet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3 kommentarer

Ole jakob

03.07.2014 kl.18:11

Hei jeg er en elev til nikko og jeg har vært mye på sykehus

Og jeg kjenner meg veldig igjen humøret går opp og så ned

Den ene dagen er du sliten den andre dagen er du glad

Og den tredje dagen er du sint og frustrert. Jeg følger med ;-)

Katrine

03.07.2014 kl.19:42

Ole jakob: takk for at du følger med og for at du deler dine erfaringer. Det er kjempe god hjelp for meg til å forstå.

Kristine

04.07.2014 kl.07:50

Hei! Hilsen til Ravn fra Leo i klassen. Vi har tenkt på Ravn, og ønsker han alt godt.

God sommer:-)

Skriv en ny kommentar

Katrine

Katrine

34, Nesodden

Livet endres hele tiden, men takknemlighet, trening og livsglede er alltid med meg. Jeg tror på å ta ansvar for eget liv og lykke. Mamma, kollega, kone, venn og Katrine. Jeg har mye erfaring som pårørende og bloggen vil i perioder handle mye om det. Men trening og generelt refleksjoner over livet vil du også finne her.

Kategorier

Arkiv

hits