Dag 27 Hvil i fred lille T

Du var der da Ravn og jeg kom til barneavdelingen.  Du hostet så stygt og du lå på overvåkningen,  ble fulgt opp hele døgnet. Vi fikk beskjed om at hosten var ikke farlig for immunforsvaret til Ravn. Jeg snakket med mammaen din. Den utrolige tøffe, sterke og vakre mammaen din. Hun fortalte at om du fikk nye lunger ville du leve i ca 10 år til. Du gikk fortsatt i barnehagen. 

Jeg kom på at jeg så deg første dagen vi kom inn. Du var kledd ut som IronMan. Ravns reise startet og vi så deg ikke igjen før etter en drøy uke. Jeg syntes livet var tøft,  men visste at Ravn ville leve og det lenge. Alle er vi på lånt tid, noen mer enn andre. Du var kledd ut som SpiderMan, elsket StarWars og Ravn lånte Tom & Jerry-filmer av deg. Du flyttet ut av overvåkningen og fikk eget rom med mamma, før dere dro hjem og vi overtok rommet. 

I dag møtte jeg mamma. Du er ikke lenger her. Du var sliten nå, ville sove. Mamma er knust, men sterk. To søsken er igjen og mamma vil gi de all tiden og kjærligheten hun har. Vel viten om at livet er dyrebart.  

Takk T for at jeg fikk møte deg. Du satt noen ganger i rullestol, noen ganger på trehjulssykkel,  nesten alltid med en oksygenmaske på. Jeg kommer aldri til å glemme deg. Det lyse håret, de knallblå øynene, den lille kroppen og smilet. Jeg husker deg i solskinnet, i en superheltdrakt. 

Jeg spurte mamma, hvordan er det å vite? Jeg jobber for å gi Ravn et godt liv, vel viten om at hverdagen kommer, før eller siden.. Mammaen din sa at enn lærer seg å leve med alt. Alle rundt deg jobbet for at den siste tiden din skulle bli så bra og lys som mulig. Jeg kan bare ane hvor mange runder og tøffe tak mamma og alle har gått, du også. En fase er over, mamma visste den kom. Alle sørger nå, men er også glade for at nå har du ikke vondt lenger. Du var så sliten, så trøtt. 

 

Hvil i fred, lille venn. Du vil alltid være høyt elsket og takk for at du berørte livet mitt. Gav meg perspektiver på livet. Takk for din tid på jorden. Sov godt, lille venn. Sov godt. 

 




3 kommentarer

Christina

07.07.2014 kl.20:45

Herregud, så sterkt. tårene triller. <3 Sitter med stor respekt for våre livsveier her nå.

mamma til t

28.07.2014 kl.01:22

Hei. Så hyggelig å lese! Jeg er så glad han har satt spor etter seg. Håper vi sees igjen.

Katrine

28.07.2014 kl.21:27

mamma til t: du har satt spor, T har satt spor. Takk. Takk for at du fant bloggen og leser. Send meg gjerne en mail, så ses vi igjen en dag. God klem og varme tanker til dere alle.

Skriv en ny kommentar

Katrine

Katrine

34, Nesodden

Livet endres hele tiden, men takknemlighet, trening og livsglede er alltid med meg. Jeg tror på å ta ansvar for eget liv og lykke. Mamma, kollega, kone, venn og Katrine. Jeg har mye erfaring som pårørende og bloggen vil i perioder handle mye om det. Men trening og generelt refleksjoner over livet vil du også finne her.

Kategorier

Arkiv

hits