Dag 30 Fire uker har gått

 



Tiden har gått raskt tross alt! Her er siste bildet av Ravn før transplantasjonen og etter 4 uker synes alt virkelig gå rette vei! Vi alle er inderlig takknemlig og lettet. Tisserekorderdene står i kø og legne følger nøye med slik at han får hjelp til balanse. Når kroppen ikke har klart å late vannet,  overkompanserer den mye i starten. Nyret må etterhvert forstå hvor mye væske kroppen trenger og ikke slippe på alt den har. Så nå blir Ravn oppfordret til å drikke godt og får væske intravenøst i tillegg. 

 

Her er første skikkelige turen ut på sykkel etter transplantasjonen.  Veien videre mot en mer normalisert hverdag tar den tiden det tar. Frem mot det er vi inderlig takknemlig for alle små og store seire. 



Jeg har fått masse avlastning og kjenner på at det er inderlig godt. Det har vært og er nødvendig. Etter over 2 år med sykdom kjenner jeg nå at jeg er sliten. Nå trenger Ravn meg, mer enn noen gang. Nye rammer og stadig endringer gjør sitt. Sterke medisiner og raske endringer i kroppen gjør han sliten og frustrert. Jeg er inderlig takknemelig for fremgang, men vet at for å makte å stå stødig i stillheten etter stormen krever en ny fleksibiltet og stødighet. Jeg må ut av akkuttkrise-moduset og lande. Å få litt fri og finne meg selv litt er en dyd av nødvendighet. Så takk, inderlig, hjertelig takk for at det er mulig. Dere hjelper meg til å være en bedre mamma og rom for å ta litt vare på meg selv. Takk! 

 

I kveld er jeg så heldig at jeg får med meg Byron Katie. Tusen takk, Rosanna og takk Ida, for at dere gjør det mulig. 

 




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Katrine

Katrine

34, Nesodden

Livet endres hele tiden, men takknemlighet, trening og livsglede er alltid med meg. Jeg tror på å ta ansvar for eget liv og lykke. Mamma, kollega, kone, venn og Katrine. Jeg har mye erfaring som pårørende og bloggen vil i perioder handle mye om det. Men trening og generelt refleksjoner over livet vil du også finne her.

Kategorier

Arkiv

hits