Dagens dønn ærlige

Jeg velger å være enkel og legger ut et skrytebilde. Livet hjemme har vært beintøft og det føltes som alt av krefter, energi og overskudd var vridd godt ut av kroppen. Alt var et ork. Konstant vondt i sjelen fordi jeg ikke strekker til for Kari. Rastløse netter med lite søvn, til tross for kjølig soverom. Rastløs og utmattet. Konstant halvtrøtt, aldri helt våken, aldri helt i dyp søvn.

Igjen og igjen kjenner jeg på min egen motstand.  Jeg kjenner nesten et intenst hat mot livet, her og nå. Jeg vet hva jeg må gjøre. Men orker ikke, makter ikke. Kjemper febrilsk i mot. Spiralen blir vondere og vondere. Livet føles totalt meningsløst. Smerte. Alt er bare vondt. Jeg hater meg selv for den jeg er. Forstår det, men ser at jeg kan ikke fortsette i samme spor. Jeg må. Er så lei av alt jeg må. Suck it up. Ta deg sammen. Det skriker i meg. Gi meg fri for f. Fri nå. Fra alt.

Hjertet blør. Foe meg selv, for Kari, for gutta mine. Ribbet inn til beinet. Jeg kan ikke mer. Klarer ikke mer. Alt mitt eget blir knust. Jeg må gi slipp på alt. Vet du hvordan det er? Når alt du tror du er, alt du tror på, alt du tror du vet. Let it go. I møte med livet blir alle teorier, trossystemer, ord, filosofier, retinger, religioner og livsyn helt meningsløse. Ingenting har mening. Ingenting gir mening. 

Det er derfor jeg må begynne fra starten. Fra bunnen. Ribbet,  naken og uten noe annet enn takknemlighet.  Det er det enste jeg kan. Være takknemlig for det banale, for det store, det hverdagslige, mikrosopiske seire. Fra øyeblikk,  til øyeblikk. Jeg er ikke lenger naiv. Jeg vet at livet er tøft. Jævlig. Urettferdig.  Pyton. Omskiftende. Smertefylt. Men også vakkert. Jeg vet at livet er slik jeg selv skaper det. Hva jeg tenker om det. Hva jeg velger å holde fast på og hva jeg velger å gi slipp på.

Bare meg selv og mine egne tanker skaper min egen virkelighet.  Mitt valg. Så igjen.  Jeg velger takknemlighet. For jeg kan ikke annet. Så i kveld er jeg takknemlig for at jeg er modig nok til å dele akkurat slik livet er. Uten sensur og ute filter. Jeg er takknemlig for god helse og en kropp som fungerer. Jeg er takknemlig for et helsevesen som gjør så godt de kan for gutten min,  vår. Jeg er takknemlig for gode mennesker jeg har i livet. Takk. 

 




Én kommentar

Eli Furnes

25.07.2014 kl.00:44

Flotte ord og vær stolt over at du tar vare på deg selv oppi det hele.

Viktig for dine barn å føle og se.

Klem

Skriv en ny kommentar

Katrine

Katrine

34, Nesodden

Livet endres hele tiden, men takknemlighet, trening og livsglede er alltid med meg. Jeg tror på å ta ansvar for eget liv og lykke. Mamma, kollega, kone, venn og Katrine. Jeg har mye erfaring som pårørende og bloggen vil i perioder handle mye om det. Men trening og generelt refleksjoner over livet vil du også finne her.

Kategorier

Arkiv

hits