Just be

Før sykehus og sommer hadde Nikko og jeg fast rutine på daglig pilatestrening men også daglig meditasjon.  Hver kveld gjorde vi unna kveldsstellet, skrudde av pcer, tv og satte oss ned i ro. Jeg har ikke lenger noen spesiell metode. Jeg sitter bare og kjenner på mitt eget selskap. Puster ofte ut og inn litt kraftig et par ganger og sitter bare. Uten dom, uten forventinger. Når tankekverna tar helt av, så går jeg tilbake til pusten. Eller lytter til lydene rundt meg. Er. Kjenner at dette er en prestasjonsfri sone. Inge krav om hvor lenge, eller oppnå noe mål. Bare jeg. Helt i ro. 

For meg har det vært medisin. Og utrolig nok har jeg helt glemt det i denne fasen av livet. Det er visst ganske vanlig.  Mange forteller om det samme. Men nå kom det til meg og jeg velger å være tro mot det. Hver dag. I ro. Uansett hvordan dagen er, vil jeg sette meg ned. Lukke øynene og trekke pusten dypt og bare være. Falle til ro og ikke dømme. Just be.

 

Just be

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Katrine

Katrine

34, Nesodden

Livet endres hele tiden, men takknemlighet, trening og livsglede er alltid med meg. Jeg tror på å ta ansvar for eget liv og lykke. Mamma, kollega, kone, venn og Katrine. Jeg har mye erfaring som pårørende og bloggen vil i perioder handle mye om det. Men trening og generelt refleksjoner over livet vil du også finne her.

Kategorier

Arkiv

hits