skap ditt eget liv!

Litt lei av å høre det? Trigger ordene noe? Provoser de eller motiver de? Etter å lest aviser og å være på Facebook,  ser jeg jo at mange har det tøft, sliter og kjenner på at livet er ekstra tungt, særlig nå i jula, virker det som. 

Alle har det tøft, i større eller mindre grad. Alle opplever livskriser, alle har tøffe erfaringer fra barndom eller oppvekst. Livet er traumatisk, smertefylt og vondt. Livet er også fint, fylt av glede, latter og nytelse.  Det er også et faktum.  Og ja, jeg vet at vi alle har ulike forutsetninger og ressurser.  Noen av oss har hatt ekstremt tung start på livet. Så jeg skriver ikke dette i en overflatisk eller dømmende tone, men jeg tror og jeg erfarer at vi skape våre egne liv i mye større grad enn det vi er klar over. Noen ganger kommer det veldig tydelig frem og jeg har reflektert mye over det. 

Jeg er meg selv nærest og kan bare komme med eksempler fra eget liv. Da Ravn ble syk var et slikt tilfelle. En stor livskrise, masse gamle traumer fra barndommen og oppvekst med syk mor. Alle kriser har mye av den samme gangen. Sjokket. Alt kastes opp i luften, alt er utrygt,  vondt og vanskelig. Så roer det seg litt, vi prøver å områ oss, finne en måte å leve med den nye situasjonen.  Før eller siden blir det unormale,  normalt. Så, på et eller annet vis lever vi livene våre, med opp og nedturer. Og det er her jeg mener at vi selv kan skape et godt liv. 

- Lev her og nå. La bekymringer for fremtiden være. Minn deg selv på at du er her, ikke der. Noen ganger er en hel dag, lenge. Lev fra time til time. Ikke legg stein til byrden ved å tenke for langt frem. 

-Vær fleksibel.  Har du barn vet du at alt endres, kjapt og uforutsigbart. Livet er også slik. Vit at alt går seg til og roes. Vi lærer oss å leve med. Hadde vi ikke det, hadde menneskerasen dødd ut for lenge siden. Omstilling og fleksibilitet er viktigere enn styrke. 

- Vær takknemlig for det banale og det store. Om ikke annet er det varmt vann i dusjen, selv om livet er dritt, akkurat nå. Jeg puster, de jeg elsker lever selv om det er sykdom. Noen av de jeg elsker er døde, men jeg lever og overlevde, det også. Takknemlighet er som en muskel. Den trenes og øves daglig.  I starten kan det oppleves unaturlig og rart, etterhvert blir det normalen.

- Livet er aldri bare enten eller. Ofte når livet er på sitt tøffeste er også da vi erfarer at livet er på sitt vakreste. Folk er gode, en god klem, et smil, alt fjaset faller bort og livet erfares mer ærlig. Pausene er mer tydelig. 

- Fokus, ærlighet,  fleksibilitet og takknemlighet er nøkkelord for et godt liv, uansett hvordan livet er. 

 

Hva er din erfaring,  hva tenker du? Hadde vært spennende med innspill og refleksjoner.

 




2 kommentarer

Caralina

26.12.2014 kl.11:27

Du skriver alltid så flott om sånne her ting Katrine, og det er alltid godt og vondt på en gang å lese. Jeg har vanskelig for å være takknemlig over det jeg har som en bevisst ting, man mister seg selv ofte til tap og sorg, spesielt nå i høytidene. Men det er godt, om enn litt bittersweet, å få en påminnelse om å være takknemlig, kanskje ikke ta alt man faktisk HAR for gitt. Aldri stopp å skrive, det er folk som meg her ute som trenger å lese det du har å si, det er så fantastisk inspirerende <3

Katrine

26.12.2014 kl.11:30

Caralina: takk for at du leser og deler. Jeg skriver ofte for å minne meg selv på at jeg kan skape mitt eget liv og ha det godt, til tross for alt annet som skjer.

Skriv en ny kommentar

Katrine

Katrine

34, Nesodden

Livet endres hele tiden, men takknemlighet, trening og livsglede er alltid med meg. Jeg tror på å ta ansvar for eget liv og lykke. Mamma, kollega, kone, venn og Katrine. Jeg har mye erfaring som pårørende og bloggen vil i perioder handle mye om det. Men trening og generelt refleksjoner over livet vil du også finne her.

Kategorier

Arkiv

hits